Slik blir fremtidens arbeidsmarked

Arbeidsmarkedet er i kraftig endring. Roboter og programvare tar stadig flere arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av mennesker. Samtidig gir den nye teknologien mange muligheter. I denne artikkelen ser vi på hvordan arbeidsmarkedet vil utvikle seg de kommende årene. Har du en fremtidsrettet jobb?

Vi står midt i en teknologisk revolusjon. Robotteknologi blir stadig mer avansert. Mange jobber som i dag utføres manuelt, vil om få år kunne utføres av roboter eller algoritmer. Automatisering og digitalisering bidrar også til store endringer.

Fremtiden er på mange måter allerede her. For ti år siden dominerte oljeselskaper, banker og forbrukervare-selskaper listen over verdens mest verdifulle selskaper. Nå er det teknologiselskapene som dominerer med de seks øverste plasseringene.

En annen trend er at næringslivet blir stadig mer globalt. Ikke minst har Kina kommet på banen for fullt. For ti år siden var kun to selskaper utenfor USA og Vest-Europa inne blant verdens 25 største selskaper. I 2018 er de to største kinesiske. Det samme gjelder halvparten av selskapene i topp 10.

Gamle jobber forsvinner, nye kommer til

Historien viser oss at når gamle jobber forsvinner, kommer nye til. Som regel i større antall enn jobbene som forsvinner.

En arbeidsmarkedsrapport fra World Economic Forum anslår at 75 millioner jobber vil forsvinne i løpet av de neste fire årene. Samtidig vil nesten dobbelt så mange helt nye jobber kommer til. Hele 133 millioner nye arbeidsplasser vil bli skapt frem mot 2022!

I denne artikkelen har vi samlet de viktigste trendene for arbeidsgivere og arbeidstakere å kjenne til. Disse vil forme fremtidens arbeidsmarked over de neste 5-10 årene. Vi har også tatt en prat med Håkon Haugli, daglig leder i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

Hvordan ser fremtiden ut for ditt yrke?

Rapporten trekker frem analytiske evner, aktiv læring, kreativitet, samt teknologidesign og utvikling som noen av de viktigste egenskapene som vil kreves av arbeidstakere frem mot 2025.

Store fordeler for den som kan «big data»

«Big data» er ett av de store uttrykkene fra de siste årene. Informasjonsteknologien har gitt oss tilgang på store mengder data. Det gjelder så godt som alle bransjer og selskaper. I følge «Future of Jobs survey 2018» vil 85% av selskapene i undersøkelsen ta i bruk «big data» innen 2022.

Den som har kompetanse innen dette feltet vil ha store fordeler på arbeidsmarkedet fremover.

Det gjelder særlig analytikere som kan analysere og hente ut mønstre og viktige funn fra store mengder data. I følge amerikanske Bureau of Labour Statistics, vil etterspørselen etter programvareutviklere og datasystemanalytikere øke med rundt 20% frem til 2024.

Digitale ferdigheter vil også være viktig for andre enn dem som jobber spesifikt med programvare og databaser. I en kommentar i Dagens Næringsliv, uttaler Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, at «manglende digitale ferdigheter kan fort bli vår tids analfabetisme».

Uansett hvilken jobb du måtte ha, vil digitale ferdigheter spille en stadig større rolle i fremtidens arbeidsliv.

Stor etterspørsel etter økonomer

Når manuelle jobber tas over av roboter og automatiseres, blir det essensielt å forstå hvordan næringslivet fungerer. Etterspørselen etter økonomer ventes å øke kraftig i årene fremover.

Særlig ventes etterspørselen etter selgere og markedsførere å stige. Det hjelper ikke hvor god oppfinnelsen din er, om du ikke har det rette teamet til å selge den inn for deg. Det gjelder oppstartsfirmaer på jakt etter finansiering så vel som større bedrifter som lanserer nye produkter.

Jo flere nye produkter som skapes og produseres, og jo hardere den globale konkurranse blir, desto viktigere blir det å nå frem med ditt budskap. Den som er best på salg og markedsføring, vil derfor ha en konkurransefordel.

Etterspørselen etter ledelsesanalytikere, regnskapsførere og revisorer er også ventet å øke kraftig i årene som kommer.

Norge er godt forberedt på denne økte etterspørselen. Statistisk Sentralbyrå har skrevet en stor rapport om fremtidig tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft i Norge. De venter at tilbudet av økonomer vil vokse raskere enn etterspørselen frem mot 2035.

Er du økonom og lurer på om du har riktig lønn? Dette tjener norske økonomer i 2019

Arbeidsmarkedet vil prioritere myke ferdigheter fremover

Det kommer til å ta lang tid før robotene er like gode som mennesker på myke ferdigheter («soft skills»). Det er først og fremst manuelle og repetitive jobber som er i risikosonen for å forsvinne i årene som kommer. Det samme gjelder jobber med mye data og stor grad av logikk.

Jobber som krever sosial og emosjonell intelligens, vil derimot gi mange muligheter i fremtidens arbeidsmarked.

Ett eksempel er kundeservice. Det er ventet at grunnleggende kundeservice i stor grad vil bli erstattet av teknologiske løsninger. Likevel fremhever World Economic Forums fremtidsrapport muligheten for flere kundeservice-jobber i bransjer hvor det menneskelige aspektet ved bedrift-kunde-forholdet er særlig viktig, for eksempel innen finans.

World Economic Forum fremhever også egenskaper som kreativitet, initiativ og originalitet som viktige for å lykkes i næringslivet i årene som kommer. Dette er egenskaper som roboter og digitalisering ikke lett kan erstatte på nåværende tidspunkt.

Arbeidsmarkedet blir mer individuelt

Mulighetene for frilansing og som selvstendig næringsdrivende har aldri vært større. I USA ventes 40% av den arbeidende befolkningen å være uavhengige så tidlig som i 2020.

Også World Economic Forum mener flere selskaper vil benytte seg av frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Årsaken vil være et behov for å fylle kompetansegap som følge av den teknologiske utviklingen. De mener mellom halvparten og to tredeler av selskaper vil øke sin bruk av eksterne konsulenter nettopp av denne årsaken.

Norge har fremdeles en lav andel frilansere og selvstendig næringsdrivende. Rundt 7% av arbeidsstyrken er frilansere. Det er halvparten av EU-snittet på 14%.

Arvid Raknerud fra SSB forklarer til nettsiden Frilansinfo at dette antakelig henger sammen med relativt høye lønninger for fast ansatte og et godt trygdesystem. Frilansere i Norge tjener noe mindre enn tilsvarende i faste stillinger. De går dessuten glipp av velferdsordninger knyttet til sykdom og arbeidsledighet.

Det er likevel ikke til å komme fra at den teknologiske utviklingen vil gjøre arbeidslivet mer fleksibelt, også i Norge.

Også Håkon Haugli i Abelia tror bruken av rådgivere og frilansere vil øke.

«Jeg tror fortsatt hovedregelen i norsk arbeidsliv vil være fast ansettelse, men at bruken av rådgivere og frilansere vil øke. Økt kompleksitet gir økte behov for spisskompetanse.»

Håkon Haugli

Det er verken hensiktsmessig for den enkelte, god bedriftsøkonomi eller god samfunnsøkonomi å bygge opp kompetansemiljøer internt for ethvert tenkelig behov. Som følge vil arbeidslivet etterspørre fleksible løsninger, og flere vil velge å tilby sine tjenester som eksterne rådgivere, sier Haugli.

Unge mennesker, som millenniumsgenerasjonen, er dessuten mer åpen for et annet type arbeidsliv enn det tradisjonelle. De verdsetter friheten ved å drive for seg selv høyere. Det er derfor naturlig å anta at denne trenden vil gjøre seg gjeldende også i Norge.

Les mer om hvordan du ansetter og beholder de beste talentene fra milenniumsgenerasjonen.

Lang utdanning verdsettes

Den teknologiske utviklingen øker endringstakten i nær sagt alle bransjer. Det gjelder fra fornybar energi til helse, transport og byggebransjen. Skolerte forskere innen områder som biologi, kemi, matematikk, ingeniørfag, design og datateknologi, kan vente seg store muligheter innen forskning og utvikling.

Også her hjemme trekker SSB frem forskning som en av de store vekstområdene frem mot 2035. Arbeidsmarkedet for tjenester er ventet å vokse sterkt i denne perioden.

Næringer som benytter seg av mye arbeidskraft med lang utdanning, ventes å vokse mest.

SSB venter også at mange med lang utdanning i større grad vil finne jobb i konsulentbransjen og i interesseorganisasjoner.

Økt sysselsetting innen helse og omsorg

Demografien er i endring. Andelen eldre øker betraktelig. Med det kommer et økt behov for helsetjenester. En amerikansk analyse viser at halvparten av jobbene med størst fremtidsprospekter mellom 2018 og 2025, er i helsesektoren.

Samtidig er helsesektoren også i kraftig endring.

Roboter vil kunne ta over en del av de tekniske jobbene som utføres i helsesektoren etter hvert som de blir mer avanserte. Dette vil skape ny etterspørsel etter medisinske teknikere som kan forstå og feilsøke slikt utstyr.

De demografiske endringene ventes også å gi økt etterspørsel etter mer tradisjonelle helseyrker, som fysioterapeuter og hjemmehjelper. Dette er jobber hvor det menneskelige aspektet er viktig. De er derfor vanskelig å bytte ut med roboter, i alle fall på kort og mellomlang sikt.

Også veterinærer ventes å være attraktive i årene som kommer. Det blir stadig mer populært å holde seg med kjæledyr hjemme. Samtidig får disse kjæledyrene omsorg og medisinsk behandling som likner mer og mer på det vi mennesker får. Amerikanske Bureau of Labor Statistics venter at etterspørselen etter veterinærer vil øke med 36% til 2020.

Statistisk sentralbyrå venter at disse trendene vil gjøre seg gjeldende også i Norge. De fremhever sykepleiere og helsefagarbeidere blant yrkene som vil erfare økt etterspørsel frem mot 2035.

Livslang læring i fremtidens arbeidsmarked

Nye arbeidsoppgaver gir etterspørsel etter utvikling av ny kompetanse. Livslang læring blir derfor viktigere enn noensinne i årene som kommer. Utdanningstjenester er ventet å være en av de sterkest voksende næringene.

«Den største endringen i norsk arbeidsliv fremover handler om livslang læring. Tiden der vi var «ferdig utdannet» før vi gikk inn i arbeidslivet er over. Dette paradigmeskiftet kommer smygende, vi ser allerede klare trekk i retning av samspillet mellom mennesker og maskiner endrer forretningsmodeller, organisering og arbeidsprosesser. Det gjør at kompetanse blir den aller viktigste ressursen i enhver virksomhet.»

«Mye av læringen vil bestå av å kontinuerlig utvikle nye ferdigheter for å kunne gjøre ting på nye måter. Dette vil kreve et annet samspill mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv, raskere prosesser for identifisering av læringsbehov og vilje hos hver enkelt av oss til å lære noe nytt hele tiden.»

Håkon Haugli

I følge rapporten fra World Economic Forum, vil ansatte i gjennomsnitt ha behov for 101 dager med opplæring og videreutdanning frem til 2022. De ser et økende kompetansegap mellom ansatte som en av de største utfordringene fremover for bedrifter.

Noe av dette vil løses gjennom å hyre inn eksterne konsulenter og frilansere etter behov. Likevel vil det være viktig å videreutdanne også egen stab.

Dette er en global trend som følger av konkurranse og teknologisk utvikling. Den vil naturlig nok også gjøre seg gjeldende i norsk næringsliv. SSB fremhever i sin rapport også lærere som en av yrkesgruppene som vil bli mer etterspurt i de neste årene.

Ny teknologi bringer nye muligheter

Vi er midt inne i en rivende teknologisk utvikling. Arbeidsmarkedet i dag ser annerledes ut enn for ti år siden. Om bare få år vil det igjen se annerledes ut enn i dag.

Roboter, automatisering og digitalisering vil gjøre mange jobber overflødige. Samtidig gir ny teknologi nye muligheter. World Economic Forums analyse viser at det vil skapes nesten to nye jobber for hver jobb som blir gjort overflødig.

Norsk næringsliv er godt posisjonert til å ta nytte av denne utviklingen.

«Abelias omstillingsbarometer 2018 viser at Norge, sammenlignet med andre OECD-land, har gode forutsetninger for å møte utviklingen med økende robotisering, automatisering og digitalisering. Vi har verdens mest teknologikyndige befolkning, og ligger over snittet innen IT-sikkerhet og offentlig innkjøp av avansert teknologi.»

«Vi har samtidig et arbeidsliv preget av tillit og organisasjoner som er endringsvillige og teknologioptimistiske. Norsk næringsliv ser også at teknologi kan utligne noen av våre konkurranseulemper – som høye arbeidskraftkostnader og avstand til markedene. Norge er med andre ord godt posisjonert, men igjen er kompetanse avgjørende for at vi greier å gripe mulighetene.»

Håkon Haugli

Utdanningstrendene viser dessuten at norsk ungdom i større grad enn tidligere velger utdanning som bygger opp under en slik utvikling.

Økonomisk utdanning er populær, og vil gi god tilgang på kvalifisert personell i årene fremover.

SSBs siste fremskrivning viser også at underskuddet av kvalifiserte helsearbeidere og lærere vil øke, to andre sektorer som fremheves med vekstpotensiale.

Mange av jobbene som er ventet å forsvinne globalt, er dessuten allerede forsvunnet eller på vei ut i Norge. Med en høyt utdannet befolkning med høy teknologikompetanse, ligger det mange muligheter for norske bedrifter i fremtidens arbeidsmarked.

«Sammenlignet med mange andre land har vi færre jobber å miste og flere å tjene,»

Alexandra Bech Gjørv konsernsjef i SINTEF til Dagens Næringsliv.